For et år siden bestemte jeg meg for å få en hobby. Voksne folk bør visst ha det, og jeg synes ølbrygging hørtes spennende ut. Siden da har det blitt rundt 20 brygg.
I desember i fjor bestemte jeg meg for å lage en ordentlig kraftig stout. De fleste har kanskje vært borti Guinness dry irish stout, men ikke alle vet at vi skal tilbake til 1700-tallets London for å finne opphavet. En Porter var en mørk ale som ble svært populær blant byens "bærere", derav navnet "porter". Etterhvert begynte man å lage såkalte "stout porter" (sterk porter), som senere tok navnet stout.
Et århundre senere ble imperial stout, også kjent som Russian Imperial Stout, født. Historien skal ha det til at dette var en ekstra kraftig stout som ble produsert for eksport til Russlands Catarina II og hennes hoff. Mye alkohol skulle forhindre at øl-tønnene frøs under transporten. Hvor mye av dette som er riktig vet jeg ikke, men det er et spesielt og nydelig øl.
Tilbake til desember 2014. Jeg fant to oppskrifter som jeg kombinerte. Den ene var en "honning-porter" og den andre en imperial stout med vanilje og bourbon whiskey. Jeg smeltet oppskriftene sammen og kjøpte ingrediensene. Innen da hadde jeg bygget om ute-boden til brygge-bod, og satte i gang.
... så skar alt seg. Kokeapparatet trakk for mye strøm, så sikringene gikk hele tiden. Lys-armaturet tok kvelden etter en halvtime, og jeg kunne jo ikke bruke vifteovnen jeg hadde gjort klar. Til slutt satt jeg i mørket med boblejakken på, og løp inn for å skru på sikringen hvert annet minutt.
Resultatet var en stout på litt over 8%. Sort som natten og med en kvalmende whiskey-smak. Nå er det heldigvis slik at kraftige øl skal ha noe tid på seg før de "modnes". Jeg smakte en og annen øl utover våren for å se hvordan smaken utviklet seg, og i mai/juni merket jeg at det begynte å skje noe. Whiskey-smaken la seg pent i bakgrunnen sammen med vaniljen og honningen. Den velkjente lakris/anis-aktige smaken fra stouts kom frem og det hele begynte å bli ordentlig balansert.
Så balansert at jeg bestemte meg for å melde den på hjemmebrygg-konkurransen på Stavsbrygg 2015 nå i august. Det var 27 påmeldte, så jeg hadde ikke veldig store forhåpninger. Overraskelsen var derfor stor da jeg tok 2. plassen i klassen over 4.75%. Bare så synd at jeg neppe klarer å gjenskape den, med alt det kaoset det ble under bryggingen :)
Om navnet: En såpass mørk og kraftig øl skal ha et ordentlig navn. Lovecraft skrev om Chtulhu, en relativt ond gud i hans litterære univers. Chtonian betyr underjordisk, concoction betyr brygg. Altså, Chtulhus underjordiske brygg. Et særdeles passende navn.
